Hei, jeg heter Wilfred!
Jeg bor i et hus sammen med broren min Strax og flere andre sånne som meg. I tillegg bor det noen sånne rare dyr her, som går på to bein. Jeg liker veldig godt den minste av de tobeinte, som de sier er 9 år. Hen gir meg masse kos og setter meg i fanget hens, og det synes jeg egentlig er både rart og koselig.
Det beste jeg vet er å spurte rundt sammen med de andre kattene og leke med alle lekene vi får ha her, eller å sove i sofaen mens de merkelige dyrene ser på noe som heter “film”. Noen ganger kommer det veldig spennende bilder som jeg følger nøye med på, men helst vil jeg ligge og slappe av, og gjerne få kos.
De beste stedene å ligge, er i høyden. Der kan jeg sove i fred og ro, eller ha all oversikt over hva de andre gjør – uten at de kan se meg! Tihi. Det er nemlig slik at jeg er litt engstelig for disse menneskene, men jeg skjønner jo innimellom at de ikke er så farlige. De tror liksom at det er greit å klø meg på kinnet når jeg er på gulvet, men det må de jo bare forstå at jeg ikke tør. Hvis jeg får ligge i lenestolen eller et annet høyt sted, så kan jeg fint få litt forsiktig kos.
Jeg er også veldig glad i godteri, men jeg er ikke den som står fremst når det deles ut. De andre er litt grådige, så jeg venter pent og forsiktig i bakgrunnen og håper at tobeiningene ikke glemmer meg.
Forhåpentligvis er det noen som vil adoptere meg og broren min Strax sammen, for jeg er veldig glad i å ha ham i nærheten. Hvis jeg ikke har sett han på en stund, så tar jeg meg en runde rundt og roper. Da kommer han, og så kan vi ligge og slappe av sammen.