Jeg er en 2 år gammel gutt som liker å leke med broren min Hubert og de andre kattene i huset. Jeg er mer usikker enn broren min er. Jeg følger etter menneskene og koser gjerne med beina deres, men jeg blir usikker når de bøyer seg ned for å kose med meg. Jeg liker kos og viser at jeg vil ha det og så blir det for skummelt. Når jeg er på mitt tryggeste så klarer menneskene her å kose meg på ryggen og på halen min. Det er veldig godt.
Jeg liker å ha et trygt sted å ligge for meg selv, men jeg er mye fremme og kommer gjerne for lek og godteri.
Jeg er litt mindre enn broren min, og veier noen hundre gram mindre. Jeg liker ikke så mye menneskemat, men kommer gjerne og lukter for å sjekke om jeg liker det.
Jeg og broren min ser veldig like ut, men i ansiktet er broren min grå rundt («gjennom») et øye og over det andre mens jeg er grå rundt («gjennom») begge øynene nesten som en maske. Vår grunnfarge er hvit.
Hubert er mer pratsom enn meg og jeg liker ikke å være i sentrum. Jeg er mer forsiktig og bruker mer tid for meg selv innimellom.
Jeg liker ikke å være separert fra Hubert, så jeg passer på at jeg vet hvor han er.
Jeg er veldig klar for å få mitt for alltid hjem sammen med broren min.
Vi er vant til å bo med ei jente på 13 år som er innom jevnlig. Vi klarer sikkert å bo med noen som er yngre også, det er bare viktig at de gir oss tid og rom til å bli trygge og kose på våre premisser.